Sylvester: Replica

WA 2, side 50 og fremefter, sammenholdt med Dokumente zur Causa Lutheri, Münster 1988, bd. 1, side 116-128.

Nogle datoer (fra Causa Lutheri): Værket forfattet: november 1518. Luther modtaget det: 7. januar 1519. Luther udgivet skriftet med et forord af sig selv: formentlig lidt senere.

Under noterne har jeg anbragt nogle væsentlige citater fra Panormitanus, som Causa Lutheri bringer i sine noter.

¹ Replica F. Sylvestri Prieriatis, sacri Papatii Apostolici Magistri, ad F. Martinum Luther Ordinis Eremitatum.

² MARTINVS LVTHER OPTIMO LECTORI SALVTEM.

³ Has Sylvestri mei Replicas tibi, optime lector, enixe commendo. Commendatione enim mirum in modum indigent vel hoc nomine, quod minas nescio quas parturiunt. Ora, quaeso, pro ipsis, ne abortiant. Bene vale et Theologorum eiusmodi miserere.

⁴ cSacrarum literarum professori Fratri Martino Luther Ordinis Heremitarum Frater Silvester de Prierio Ordinis Predicatorum, Sacri Palatii Apostolici Magister, Salutem.

⁵        Salvum te optarim, Martine charissime: cum Resolutione tuarum Positionum etiam tuam Responsionem ad nostrum Dialogi excerpi. (n5) Qua ex re, etsi me acriter et quidem artificiosissime tangas, item etiam pungas et quanta clam fieri potuit eloquentia et vi dehobestare quaesieris, quia tamen tuum spiritum Pontifici se subiicientem primo oculorum coniectu iucundissime vide nec non conclusionem, quam hereticam notaram, revocatam, cor meum adeo in te dilatatum est et amoris dulcedine commulitum, ut aliud exturbare me deinde potuerit nihil.

⁶ cCum tamen

⁷ cSed missa sint eiusmodi (W51)

⁸ c          Ea propter, cum longe

⁹ cIta vero optarim

¹⁰c Cum enim meum

¹¹c        Igitur, ut praetermissis

¹²c Ego enim

¹³c Adeo tua verba Rhomanam

¹⁴c Et nihil eo minus

¹⁵c Tu vero, qui vis, ut (W52)

¹⁶ c        Deinde, vero toto

¹⁷ cHoc autem

¹⁸ cSed neque

¹⁹ cTu enim, qui tua doctrina mundum

²⁰ c        Iterum autem atque iterum

²¹ cQuanquam etiam si

²² cO maledictionem (W53)

²³ Quid ergo contra Thomam faciunt praesumptuosorum et sciolorum latratus? Vide, an tuus Ordo peritiorem aut sanctiorem habuerit, quem sequaris, quum magnus Bizarion eleganter eructaverit divum Thomam inter sanctos doctissimum, inter doctos sanctissimum, immo teste veritate, quae Christus est, bene scripserit, nisi forte mihi Augustinus obiiciatur, sed oporteret prius vestra iurgia sopiri. Hvad betyder altså de forudindtagedes og småtbegavedes gøen imod Thomas? Prøv på, om ikke din orden har en mere lærd og mere hellig mand, som du kan efterfølge, eftersom den store Bessarion har udtalt, at den guddommelige Thomas var den lærdeste blandt de hellige og den helligste blandt de lærde, ja, ifølge sandheden selv, som er Kristus, har han skrevet godt, medmindre du måske vil forekaste mig Augustin, men så må I først dysse jeres trætte til ro.

²⁴ Tu vero postergato non Thoma modo, sed doctore alio quolibet, quanta vis sanctitate praepolleat, ad probandum, quod Romanus Pontifex decernendo de fide et moribus possit errare, inniteris baculo harundineo tuam manum terebraturo, (Es 36,6) scilicet Abbati Siculo, viro olim rebelli et scismatico, qui in Basilea, ubi basiliscus pullulavit, pileum iniquitatis emeruerit, qui etiam, quemadmodum Sathanas in omni suo opere suam antiquam superbiam redolet, ita et ipse in omni sua doctrina redolet suum scisma, ex qua re cogitur interdum ineptias docere, cum secum non habeat veritatem, quae etiam a te in hac re in tuam tuique Ordinis ignominiam proscripta est. Men du lægger ikke blot Thomas, men en hvilkensomhelst anden lærd bag dig, ligegyldigt hvor stor hellighed han bærer til skue, for at bevise, at den romerske pave kan tage fejl, når han bestemmer over tro og skikke; og du støtter din hånd til en knækket rørstok, nemlig abbed Sicilianeren, en mand, der engang var oprørsk og skismatisk, og som i Basel, hvor øglen spirede frem, gjorde sig fortjent til uretfærdighedens filthat, og som også, sådan som Satan i al sin gerning lugter af sit gamle overmod, således også selv lugtede i hele sin lære af sit skisma, af hvilken grund han også blev tvunget til midlertidigt at lære upassende, eftersom han ikke havde sandheden med sig, hvilket også i denne sag er foreskrevet af dig på grund af din og din ordens vanære.

²⁵ Nempe ait, quod Pontifice maximo et concilio de fide dissidentibus ei standum esset, cuius rationes essent meliores. (n25) O irrefragabilem virum, cui inniteris irriso divo Thoma in re tanti momenti, apud quem ecclesiam insufficienter institutam dixeris, quippe cum evenire possit litigium, quod ecclesia terminare non possit! Han sagde nemlig, at paven og koncilet, når de var uenige om troen, måtte vige for den, der havde de bedste begrundelser. O hvilken urokkelig mand, som du støtter dig til, når du latterliggør den guddommelige Thomas i en sag af en sådan betydning; hos ham siger du, at kirken er grundet på utilstrækkelig vis, skønt han kan undgå den trætte, som kirken ikke kan afslutte!

²⁶ Quis enim inter Pontificem et concilium iudicabit, utrae rationes sint potiores, nisi aut idem sit iudex in causa propria aut infideles vel ecclesiam universalem iudicem cum tuo Siculo facias, ac perinde ab extremis terre omnes vetulas convocemus, ne illae desint apud quas est vera fides. (n26) Sed quia eiusmodi ad alium tractatum attinent, missa sint. Hvem kan nemlig dømme mellem paven og koncilet om, hvis begrundelser er de stærkeste, hvis han ikke skal være dommer i sin egen sag, eller du sammen med din Sicilianer vil gøre vantro eller den universelle kirke til dommer, og på samme måde skulle vi sammenkalde alle gamle mænd fra jordens yderkanter, for at de ikke skulle mangle, hos hvem den sande tro er. Men fordi dette på den måde fører til noget helt andet, vil vi forlade det.

²⁷ Adiicis et Gersonem in tui munimen, qui et ipse de potestate Pontificis pessime sensit et scripsit, non modo apud Thomam, lumen mundi, sed apud doctores tui ordines et apud Canones. Hi doctorelli, cum te faciant de Rhomana ecclesia superbe sentire, et multi alii, qui aequo animo non ferunt eam esse caput ecclesiarum, sunt tibi, Martine frater, multorum erratuum causa.

²⁸ c

²⁹ c

³⁰ c

³¹ c

³² c

³³ c

³⁴ c

³⁵ c

³⁶ c

³⁷ c

³⁸ c

³⁹ c

⁴⁰ c

⁴¹ c

⁴² c

⁴³ c

⁴⁴ c

⁴⁵ c

⁴⁶ c

⁴⁷ c

⁴⁸ c

⁴⁹ c

⁵⁰ c

⁵¹ c

⁵² c

⁵³ c

⁵⁴ c

⁵⁵ c

⁵⁶ c

⁵⁷ c

⁵⁸ c

⁵⁹ c

⁶⁰ c

Noter:

n5: Münster-note: Prierias bekræfter her, at på samme tid har modtaget de to skrifter af Luther, som blev overgivet til trykning næsten samtidigt, hans 'Resolutiones' og hans svar til Prierias 'Responsio'.

n25: Münster-note: Panormitanus. Kommentar zum c. Significasti (= Friedberg 2,49f: abgedruckt bei Knut Wolfgang Nörr: Kirche und Konzil bei Nicolaus de Tudeschis (Panormitanus), Köln-Graz 1964, side 104f. se celle 61: .

n26: Münster-note: Panormitanus, ebd. (Nörr 105). se celle 66. Der Glaube kann also in einem einzigen Menschen bestehen bleiben, nicht nur im Papst, sondern auch in einem einfachen Lain oder gar 'in una vetula'. Panormitanus, Quaestio prima Episcopus n. 27 (f. 141v). Nörr, 131ff. Nörr fasst zusammen (S. 135): 'Panormitanus führt aber weiter aus, neben dem irrenden Konzil könne ein rechtgläubiger Papst bestehen. Irrt das Konzil, nicht aber der Papst, dann kann von einer Superiorität des Konzils über den Papst keine Rede sein. Gegenüber dem irrende Konzil verteidigt er den Papst: Hier aber scheint der Papst nicht als Papst, sondern als Privatperson dem Konzil überlegen zu sein. Das Konzil weicht dem Papst, weil jeder Gläubige, hat er den wahren Glauben, über dem Konzil -- wie auch über dem Papste -- steht, mithin auch dem Papst der Vorrang vor dem Konzil zukommt, wenn er, und nicht das Konzil, den rechten Glauben besitzt'.

⁶¹ Nam in his, quae sunt iuris positivi, indubitanter papa est supra concilium, quia ipse est caput ecclesiae. Unde licet potestas fuerit data papae, et toti ecclesiae, papae tamen fuit attributa tanquam capiti, unde debet moveri corpus ad dispositionem capitis.

⁶² Et vide ad praedicta bonum textum in c. Ita Dominus, 19. dist, (Friedberg 1,62; gratian 19/7b) et in c. In novo, et c. Quamvis 21. dist. (Friedberg 1,69 og 70; gratian#G21b; #G21g) et 24. q. 1 c. Loquitur, et c. Pudenda, et c. Quodcunque. (Friedberg 1, 971, 978f, 968).

⁶³ Sed in his, quae non dependent a plena potestate papae, non est simpliciter dicendum, quod papa sit supra concilium. Ideo in concernentibus fidem, concilium est supra papam, unde non potest papa disponere contra dispositum per concilium, vide bonum textum et glossam in c. Anastasius, 19. dist. (Friedberg 1,64).

⁶⁴ Hinc est, quod concilium potest condemnare papam de haeresi, ut in c. Si papa, 40. dist. (Friedberg 1,146), ubi dicitur, quod papa potest esse haereticus, et de haeresi iudicari. Et dicunt Doct. in c. In fidei favorem, de haeresi libro 6. (Friedberg 2, 1071), quod concilium est iudex, puto tamen quod si papa moveretur melioribus rationibus et authoritatibus quam concilium, quod standum esset sententiae suae, nam et concilium potest errare, sicut alias erravit super matrimonio contrahendo inter raptorem et raptam.

⁶⁵ c

⁶⁶ Nam in concernentibus fidem, etiam dictum unius privati esset praeferendum dicto papae, si ille moveretur melioribus rationibus et authoritatibus novi et veteris testamenti quam papa. For i de ting, der har med troen at gøre, kan selv et privatmenneskes udsagn være at foretrække fremfor pavens udsagn, hvis han bevæges af bedre grunde og bedre skriftsteder fra det ny og det gamle testamente end paven.

⁶⁷ Nec obstat si dicatur, quod concilium non potest errare, quia Christus oravit pro ecclesia sua, ut non deficeret, ut in c. maiores, in prin. de bapt. (Friedberg 2,644f) et no. 24 q. 1 A recta (Friedberg 1,969), et in c. Pudenda (Friedberg 1,978f), quia dico, quod licet concilium generale repraesentet totam ecclesiam universalem, tamen in veritate ibi non est vere universalis ecclesia, sed repraesentative, quia universalis ecclesia constituitur ex collectione omnium fidelium, unde omnes fideles orbis constituunt istam ecclesiam universalem, cuius caput et sponsus est ipse Christus. Og det nytter ikke noget, at man siger, at et koncil ikke kan fejle, fordi Kristus beder for sin kirke, at den ikke må svigte, som der står i kap 'maiores' og i kap 'Pudenda', for jeg siger, at selv om et et almindeligt koncil repræstenterer hele den almindelige kirke, så er dog i virkeligheden ikke hele den almindelige kirke tilstede dèr, den er det kun repræsentativt, for den almindelige kirke udgøres af forsamlingen af alle troende, hvorfor alle troende i hele verden udgør denne almindelige kirke, hvis hoved og brudgom Kristus selv er.

⁶⁸ Papa autem est vicarius Christi, et non vere caput ecclesiae, ut no. gl. in cle. ne Romani, de ele. (Friedberg 2,1135f), quae notabiliter dicit, quod mortuo papa ecclesia non est sine capite, et ista est illa ecclesia, quae errare non potest, pro hoc de conse. dist. 1 Ecclesia. Men paven er Kristi stedfortræder og ikke kirkens sande hoved, som det fremgår af no. gl. cle. 'Ne Romani', hvor der vel at mærke siges, at når paven er død, er kirken ikke uden hoved, og det er denne kirke, som ikke kan fejle: Til fordel for det taler 'de conse' dist 1 'Ecclesia'.

⁶⁹ Unde possibile est, quod vera fides Christi remaneret in uno solo, ita quod verum est dicere, quod fides non deficit in ecclesia, sicut ius universitatis potest residere in uno solo alii peccantibus, ut no. gl. in c. Gratum, supra tit. prox.

⁷⁰ cHoc patuit post passionem Christi, nam fides remansit dumtaxat in Beata Virgine; quia omnes alii scandalizati sunt, et tamen Christus ante passionem oraverat pro Petro, ut non deficeret fides sua, ergo non dicitur deficere, nec etiam errare si remanet vera fids in uno solo.

⁷¹ cSe Münster-kommentar efter citatet.

⁷² c

⁷³ c

⁷⁴ c

⁷⁵ c

⁷⁶ c

⁷⁷ c

⁷⁸ c

⁷⁹ c

⁸⁰ c

⁸¹ c

⁸² c

⁸³ c

⁸⁴ c

⁸⁵ c

⁸⁶ c

⁸⁷ c

⁸⁸ c

⁸⁹ c

⁹⁰ c

¹ Replica F. Sylvestri Prieriatis, sacri Papatii Apostolici Magistri, ad F. Martinum Luther Ordinis Eremitatum.
² MARTINVS LVTHER OPTIMO LECTORI SALVTEM.
³ Has Sylvestri mei Replicas tibi, optime lector, enixe commendo. Commendatione enim mirum in modum indigent vel hoc nomine, quod minas nescio quas parturiunt. Ora, quaeso, pro ipsis, ne abortiant. Bene vale et Theologorum eiusmodi miserere.
⁴ cSacrarum literarum professori Fratri Martino Luther Ordinis Heremitarum Frater Silvester de Prierio Ordinis Predicatorum, Sacri Palatii Apostolici Magister, Salutem.
⁵ Salvum te optarim, Martine charissime: cum Resolutione tuarum Positionum etiam tuam Responsionem ad nostrum Dialogi excerpi. (n5) Qua ex re, etsi me acriter et quidem artificiosissime tangas, item etiam pungas et quanta clam fieri potuit eloquentia et vi dehobestare quaesieris, quia tamen tuum spiritum Pontifici se subiicientem primo oculorum coniectu iucundissime vide nec non conclusionem, quam hereticam notaram, revocatam, cor meum adeo in te dilatatum est et amoris dulcedine commulitum, ut aliud exturbare me deinde potuerit nihil.
⁶ cCum tamen
⁷ cSed missa sint eiusmodi (W51)
⁸ c Ea propter, cum longe
⁹ cIta vero optarim
¹⁰c Cum enim meum
¹¹c Igitur, ut praetermissis
¹²c Ego enim
¹³c Adeo tua verba Rhomanam
¹⁴c Et nihil eo minus
¹⁵c Tu vero, qui vis, ut (W52)
¹⁶ c Deinde, vero toto
¹⁷ cHoc autem
¹⁸ cSed neque
¹⁹ cTu enim, qui tua doctrina mundum
²⁰ c Iterum autem atque iterum
²¹ cQuanquam etiam si
²² cO maledictionem (W53)
²³ Quid ergo contra Thomam faciunt praesumptuosorum et sciolorum latratus? Vide, an tuus Ordo peritiorem aut sanctiorem habuerit, quem sequaris, quum magnus Bizarion eleganter eructaverit divum Thomam inter sanctos doctissimum, inter doctos sanctissimum, immo teste veritate, quae Christus est, bene scripserit, nisi forte mihi Augustinus obiiciatur, sed oporteret prius vestra iurgia sopiri.	Hvad betyder altså de forudindtagedes og småtbegavedes gøen imod Thomas? Prøv på, om ikke din orden har en mere lærd og mere hellig mand, som du kan efterfølge, eftersom den store Bessarion har udtalt, at den guddommelige Thomas var den lærdeste blandt de hellige og den helligste blandt de lærde, ja, ifølge sandheden selv, som er Kristus, har han skrevet godt, medmindre du måske vil forekaste mig Augustin, men så må I først dysse jeres trætte til ro.
²⁴ Tu vero postergato non Thoma modo, sed doctore alio quolibet, quanta vis sanctitate praepolleat, ad probandum, quod Romanus Pontifex decernendo de fide et moribus possit errare, inniteris baculo harundineo tuam manum terebraturo, (Es 36,6) scilicet Abbati Siculo, viro olim rebelli et scismatico, qui in Basilea, ubi basiliscus pullulavit, pileum iniquitatis emeruerit, qui etiam, quemadmodum Sathanas in omni suo opere suam antiquam superbiam redolet, ita et ipse in omni sua doctrina redolet suum scisma, ex qua re cogitur interdum ineptias docere, cum secum non habeat veritatem, quae etiam a te in hac re in tuam tuique Ordinis ignominiam proscripta est.	Men du lægger ikke blot Thomas, men en hvilkensomhelst anden lærd bag dig, ligegyldigt hvor stor hellighed han bærer til skue, for at bevise, at den romerske pave kan tage fejl, når han bestemmer over tro og skikke; og du støtter din hånd til en knækket rørstok, nemlig abbed Sicilianeren, en mand, der engang var oprørsk og skismatisk, og som i Basel, hvor øglen spirede frem, gjorde sig fortjent til uretfærdighedens filthat, og som også, sådan som Satan i al sin gerning lugter af sit gamle overmod, således også selv lugtede i hele sin lære af sit skisma, af hvilken grund han også blev tvunget til midlertidigt at lære upassende, eftersom han ikke havde sandheden med sig, hvilket også i denne sag er foreskrevet af dig på grund af din og din ordens vanære.
²⁵ Nempe ait, quod Pontifice maximo et concilio de fide dissidentibus ei standum esset, cuius rationes essent meliores. (n25) O irrefragabilem virum, cui inniteris irriso divo Thoma in re tanti momenti, apud quem ecclesiam insufficienter institutam dixeris, quippe cum evenire possit litigium, quod ecclesia terminare non possit!	Han sagde nemlig, at paven og koncilet, når de var uenige om troen, måtte vige for den, der havde de bedste begrundelser. O hvilken urokkelig mand, som du støtter dig til, når du latterliggør den guddommelige Thomas i en sag af en sådan betydning; hos ham siger du, at kirken er grundet på utilstrækkelig vis, skønt han kan undgå den trætte, som kirken ikke kan afslutte!
²⁶ Quis enim inter Pontificem et concilium iudicabit, utrae rationes sint potiores, nisi aut idem sit iudex in causa propria aut infideles vel ecclesiam universalem iudicem cum tuo Siculo facias, ac perinde ab extremis terre omnes vetulas convocemus, ne illae desint apud quas est vera fides. (n26) Sed quia eiusmodi ad alium tractatum attinent, missa sint.	Hvem kan nemlig dømme mellem paven og koncilet om, hvis begrundelser er de stærkeste, hvis han ikke skal være dommer i sin egen sag, eller du sammen med din Sicilianer vil gøre vantro eller den universelle kirke til dommer, og på samme måde skulle vi sammenkalde alle gamle mænd fra jordens yderkanter, for at de ikke skulle mangle, hos hvem den sande tro er. Men fordi dette på den måde fører til noget helt andet, vil vi forlade det.
²⁷ Adiicis et Gersonem in tui munimen, qui et ipse de potestate Pontificis pessime sensit et scripsit, non modo apud Thomam, lumen mundi, sed apud doctores tui ordines et apud Canones. Hi doctorelli, cum te faciant de Rhomana ecclesia superbe sentire, et multi alii, qui aequo animo non ferunt eam esse caput ecclesiarum, sunt tibi, Martine frater, multorum erratuum causa.
²⁸ c
²⁹ c
³⁰ c

³¹ c
³² c
³³ c
³⁴ c
³⁵ c
³⁶ c
³⁷ c
³⁸ c
³⁹ c
⁴⁰ c
⁴¹ c
⁴² c
⁴³ c
⁴⁴ c
⁴⁵ c
⁴⁶ c
⁴⁷ c
⁴⁸ c
⁴⁹ c
⁵⁰ c
⁵¹ c
⁵² c
⁵³ c
⁵⁴ c
⁵⁵ c
⁵⁶ c
⁵⁷ c
⁵⁸ c
⁵⁹ c
⁶⁰ c

⁶¹ Nam in his, quae sunt iuris positivi, indubitanter papa est supra concilium, quia ipse est caput ecclesiae. Unde licet potestas fuerit data papae, et toti ecclesiae, papae tamen fuit attributa tanquam capiti, unde debet moveri corpus ad dispositionem capitis.
⁶² Et vide ad praedicta bonum textum in c. Ita Dominus, 19. dist, (Friedberg 1,62; gratian 19/7b) et in c. In novo, et c. Quamvis 21. dist. (Friedberg 1,69 og 70; gratian#G21b; #G21g) et 24. q. 1 c. Loquitur, et c. Pudenda, et c. Quodcunque. (Friedberg 1, 971, 978f, 968).
⁶³ Sed in his, quae non dependent a plena potestate papae, non est simpliciter dicendum, quod papa sit supra concilium. Ideo in concernentibus fidem, concilium est supra papam, unde non potest papa disponere contra dispositum per concilium, vide bonum textum et glossam in c. Anastasius, 19. dist. (Friedberg 1,64).
⁶⁴ Hinc est, quod concilium potest condemnare papam de haeresi, ut in c. Si papa, 40. dist. (Friedberg 1,146), ubi dicitur, quod papa potest esse haereticus, et de haeresi iudicari. Et dicunt Doct. in c. In fidei favorem, de haeresi libro 6. (Friedberg 2, 1071), quod concilium est iudex, puto tamen quod si papa moveretur melioribus rationibus et authoritatibus quam concilium, quod standum esset sententiae suae, nam et concilium potest errare, sicut alias erravit super matrimonio contrahendo inter raptorem et raptam.
⁶⁵ c
⁶⁶ Nam in concernentibus fidem, etiam dictum unius privati esset praeferendum dicto papae, si ille moveretur melioribus rationibus et authoritatibus novi et veteris testamenti quam papa.	For i de ting, der har med troen at gøre, kan selv et privatmenneskes udsagn være at foretrække fremfor pavens udsagn, hvis han bevæges af bedre grunde og bedre skriftsteder fra det ny og det gamle testamente end paven.
⁶⁷ Nec obstat si dicatur, quod concilium non potest errare, quia Christus oravit pro ecclesia sua, ut non deficeret, ut in c. maiores, in prin. de bapt. (Friedberg 2,644f) et no. 24 q. 1 A recta (Friedberg 1,969), et in c. Pudenda (Friedberg 1,978f), quia dico, quod licet concilium generale repraesentet totam ecclesiam universalem, tamen in veritate ibi non est vere universalis ecclesia, sed repraesentative, quia universalis ecclesia constituitur ex collectione omnium fidelium, unde omnes fideles orbis constituunt istam ecclesiam universalem, cuius caput et sponsus est ipse Christus.	Og det nytter ikke noget, at man siger, at et koncil ikke kan fejle, fordi Kristus beder for sin kirke, at den ikke må svigte, som der står i kap 'maiores' og i kap 'Pudenda', for jeg siger, at selv om et et almindeligt koncil repræstenterer hele den almindelige kirke, så er dog i virkeligheden ikke hele den almindelige kirke tilstede dèr, den er det kun repræsentativt, for den almindelige kirke udgøres af forsamlingen af alle troende, hvorfor alle troende i hele verden udgør denne almindelige kirke, hvis hoved og brudgom Kristus selv er.
⁶⁸ Papa autem est vicarius Christi, et non vere caput ecclesiae, ut no. gl. in cle. ne Romani, de ele. (Friedberg 2,1135f), quae notabiliter dicit, quod mortuo papa ecclesia non est sine capite, et ista est illa ecclesia, quae errare non potest, pro hoc de conse. dist. 1 Ecclesia.	Men paven er Kristi stedfortræder og ikke kirkens sande hoved, som det fremgår af no. gl. cle. 'Ne Romani', hvor der vel at mærke siges, at når paven er død, er kirken ikke uden hoved, og det er denne kirke, som ikke kan fejle: Til fordel for det taler 'de conse' dist 1 'Ecclesia'.
⁶⁹ Unde possibile est, quod vera fides Christi remaneret in uno solo, ita quod verum est dicere, quod fides non deficit in ecclesia, sicut ius universitatis potest residere in uno solo alii peccantibus, ut no. gl. in c. Gratum, supra tit. prox.
⁷⁰ cHoc patuit post passionem Christi, nam fides remansit dumtaxat in Beata Virgine; quia omnes alii scandalizati sunt, et tamen Christus ante passionem oraverat pro Petro, ut non deficeret fides sua, ergo non dicitur deficere, nec etiam errare si remanet vera fids in uno solo.
⁷¹ cSe Münster-kommentar efter citatet.
⁷² c
⁷³ c
⁷⁴ c
⁷⁵ c
⁷⁶ c
⁷⁷ c
⁷⁸ c
⁷⁹ c
⁸⁰ c
⁸¹ c
⁸² c
⁸³ c
⁸⁴ c
⁸⁵ c
⁸⁶ c
⁸⁷ c
⁸⁸ c
⁸⁹ c
⁹⁰ c