Tilbage til oversigten!
1 Fuerunt autem Papistica Concilia aliquot, intra hoc tempus regni Antichristi Romani, his refragari se fatetur Lutherus, sed praeeunte scriptura euidenti. (n1) | Men nu har der været nogle papistiske konciler, i den romerske antikrists tid, dem har Luther vovet at vende sig imod, men ud fra klare skriftbeviser. |
2 Et cur non refragaretur? quando in illis tam multa impia aduersus Euangelium constituta sunt: Claues Ecclesiae esse omnibus communes negat Viennense Concilium: Ecclesiam ess praedestinatorum uniuersitatem, negat Constantiensis Synodus: Eadem decreuit esse quaedam bona opera praeter gratiam, Quae sententiae ex diametro pugnant cum Euangelio. | Og hvorfor skulle han ikke vende sig imod dem, når der er besluttet så meget, der er imod evangeliet? At kirkens nøgler er fælles for alle,nægter koncilet iWien. At kirken er forsamlingen af de forudbestemte, nægter synoden i Konstanz. Den bestemte også, at der findes gode gerninger udover nåden, og den sætning kæmper stik imod evangeliet. |
3 Aduersetur igitur concilijs Lutherus, Christo duce, aduersus quem qui decreuerunt, non erant Christi Ecclesia, sed Antichristi. Nihil ne peccauerunt eae synodi, Lugduneisis credo & Viennensis, quae Pintificum Epistolas adprobarunt? in quibus uel cap. Ad abolendam. Item c. Venerabilem, quis ferat? | Luther har altså vendt sig imod konciler, med Kristus som fører, og ham har de bestemt noget imod, og så er de ikke Kristi kirke, men antikrists. Hvor syndede de ikke, disse synoder i Lyon og Wien, når de godkendte pavens breve? blandt dem var kapitlet: Ad abolendam, og kapitlet Venerabilem, quis ferat? |
4 Quid est igitur quod Concilia iactatis Sorbonae Theologi, nihil nisi Sorba? | Hvad er da dette, at den sorbonniske teologier praler af koncilerne, andet end rønnebær? |
5 Negare non potestis, quin aduersum scripturam nihil liceat constitui, & reuelli posse, si quid contra illam sit decretum. | I kan ikke nægte, at intet må fastsættes imod skriften og at det kan påvises, hvis noget er bestemt imod den. |
6 Permittite igitur (biiijr) Luthero Conciliorum decreta ad Euangelium exigere, permittite praeferre Euangelium, si quid diuersum constitutum est. | I må altså give Luther lov til at kræve af koncilernes dekreter, at de skal stemme overens med evangeliet, I må give ham lov til at foretrække evangeliet, hvis der bliver fastslået noget forskelligt. |
7 Verbo dei etiam angelos cedere par est, cedant & portae inferorum, cedant homunculi, quibus constitutiones Papisticas debemus. | Det er rimeligt, at selv engle viger for Guds ord, også helvedes porte viger derfor, de små mennesker må vige for det, som vi skylder de pavelige bestemmelser. |
8 De Vniuersitatibus non est quod laboremus, nam omnes scholas esse haereticas uel Theologia scholastica coarguit. (n8) Hic conclamate Magistri nostri, Blasphemauit, Gymnasia haereseos accusat. | Om universiteterne er det ikke, vi afhandler, for den skolastiske teologi beviser fuldstændigt, at alle universiteter er kætterske. Her råber "vore magistre" højt: Han har drevet bespottelse, han beskylder universiteterne for at være kætterske. |
9 Recte, sicubi profitentur, quae ab Euangelio dissentiunt, & dissentit Parisiorum scholastice, quae iam sola in omnibus fere Europae scholis regnat, ac Luteciae potissimum. | Det er rigtigt, sådan profiterer de, som er uenige med evangeliet, altid, og parisernes skolastiske skole, som nu hersker på næsten alle Europas universiteter, er i uoverensstemmelse med evangeliet, og især Paris. |
10 Proinde nihil est, quod mireris lector, cur Academijs aduersetur Lutherus, domibus mendacij, ut Micheas appellat. Sed quid credat, inquies tot errare? Errant quotquot diuersum a scriptura docent, quotquot illam impiam scholasticen probant. | Og dertil kommer, at det ikke nytter noget, at du, kære læser, undrer dig over, at Luther er imod universiteterne, de er jo løgnens huse, som Mika kalder dem. (Mika 1,14) Men, siger du, hvem kan tro, at så mange tager fejl? Alle de, der lærer forskelligt fra skriften, tager fejl, og de er lige så mange, som dem, der beviser denne ugudelige skolastiske teologi. |
11 Sed tan multi? maxime. Nam & in Samaria inter quam multos sacerdotes Baal, quam pauci erant Heliae? | Men så mange? Ja, så mange. For også i Samaria blandt alle disse Baalspræster, hvor få var der da ikke, der fulgte Elias? |
12 Propone oculis uniuersam tum Iuda, tum Samariae historiam, in qua praelusum est Ecclesiae, (n12) quam paucae Prophetas, quam multos Idolatras, & postremo tempore quantum Zaddiceorum & Pharisaeorum, hoc est, sacerdotum ac Monachorum & scholasticorum reperias. | Fæst dine øjne på hele Judas og Samarias historie, hvori kirken er forudaftegnet, så vil du finde ud af, hvor få profeter, hvor mange afgudsdyrkere, og i den sidste tid, hvor mange saddukæere og farisæere, der var, det vil sige, præster og munke og skolastikere. |
13 Num obscurum est, quod ab Ezechiele Propheta dictum est: Sicut mater ita & filia? Imitati sumus immo uicimus omnia synagogae portenta, ut prae nobis etiam illa pia uideri possit, ut Prophetae sermone utar. | Mon det er dunkelt, hvad der siges af profeten Ezekiel: "Som moderen, således også datteren?" (Ez 16,44) Vi har erstattet, ja, vi har besejret alle synagogens afgudsbilleder, så at foruden os også den kan synes from, når den bruger profetens ord (??). |
14 Intelligis opinor, quantum Luthero cum patribus, ac Concilijs conueniat, cum scholis religio uetat conuenire. Nunc considera quid sapiant Sorba ista, cum principia fidei uocant patres, synodos & scholas. (n14) Quamquam, nisi nihil uideo, non hoc dolet, quod patribus & Synodis contradicitur, sed (civ) quod scholastica parum digne tractatur. | Jeg tror, du forstår, i hvor høj grad Luther stemmer overens med fædrene og koncilerne, og hvor meget han nægter at stemme overens med universiteternes fromhed. Se nu på, hvad disse "rønnebær" mener, når de kalder fædrene, koncilerne og universiteterne for troens grundvold. Skønt med mindre jeg intet ser, er det da ikke forkert,, at man modsiger fædrene og koncilerne, men at det skolastiske behandles for uværdigt? |
15 Haec illa Helena est, pro qua decertant Magistri nostri. Ecquid non ita scribebatis in illa uestra plane Sorbonica praefatione, Nos sumus Magistri nostri, & profitemur scholasticam Theologiam, nihil neque nobis cum scriptura, neque scripturae nobiscum. | Her er den Helena, overfor hvem "vore magistre" skal afgøre sig. Mon dog ikke I har skrevet således i jeres helt ud sorbonniske indledning, vi er vore magistre og vi bekender den skolastiske teologi, og vi har ikke noget med skriften at gøre og skriften heller ikke med os. |
16 Actum est de regno nostro, nisi e Synagoga eiecerimus, qui scholasticen non recipiunt, omnia nobis mouenda, miscendaque sunt, ne cadat scholastice, quae nisi salua sit, nos perierimus. | Det drejer sig om vort herredømme, hvis vi ikke skal smide dem ud af synagogen [kirken], som ikke modtager den skolastiske teologi, og alt skal bevæges og blandes sammen af os, at ikke den skolastiske teologi skal falde, fordi vi går til grunde, hvis ikke den bliver frelst. |
17 Esto cum scriptura, cum ueteribus patribus, cum ueterum synodis conueniat Luthero, pereat, nisi reiectis illis, nos adoret. Principia fidei nos sumus, non scriptura, neque uero pugnandum est ratione cum homine illo, nempe principia, hoc est, Magistrorum nostrorum Sorbonicorum somnia, negante. | Skidt med, om Luther stemmer overens med skriften, med de gamle fædre, med de gamles konciler, han skal gå til grunde, hvis han ikke forkaster disse og slutter sig til os. Det er os, der er troens grundvold, ikke skriften, og man skal ikke kæmpe med fornuftgrunde imod dette menneske, for han benægter grundvolden, det vil sige, vore sorbonniske magistres drømme. |
18 Vapulet, pereat, quia negat prima principia. Dementia erat uocare fidei principia Synodos & patres, quando fundamentum aliud praeter scripturam poni non potest. | Han skal have prygl, han skal slås ihjel, fordi han nægter de første grundsætninger. Det var vanvid at kalde koncilerne og fædrene troens grundsætninger, eftersom der ikke kan lægges anden grundvold end skriften. |
19 At insolens furor est, Sorbonicorum commenta scripturae anteferre. Haereticus non sit, qui a scriptura dissentit, sit haereticus qui dissentit a Sorbis gallicis. Sed ualeant ineptiae, quid enim attinet in re tam manifesta tantum uerborum perdere? | Men et uvant raseri er det, når de foretrækker den sorbonniske forståelse fremfor skriften. Så den ikke skulle være kætter, som afviger fra skriften, men den skulle være kætter, som afviger fra de franske "rønnebær". Men lad blot deres uduelighed stå, hvorfor skulle man spilde ord på en sag, der er så soleklar? |
20 Quid enim manifestius est, quam quod paulo ante diximus, perspicuae scripturae, Synodorum quarumcunque, patrum & scholarum sententias debere cedere? | Hvad er nemlig mere soleklart, end det vi sagde for lidt siden, at skriften er klar, og at hvilkesomhelst koncilers, hvilkesomhelst fædres og hvilkesomhelst universiteters meninger bør vige for den? |
21 Quin caetera in illa Sorbonica epistola persequimur. Is cui credet, inquiunt, qui Ecclesiae Catholicae fidem habere detrectat? aut quomodo Catholicis adscribetur qui Ecclesiam non audit? cum ex ore ueritatis dictum sit: Si Ecclesiam non audierit, sit tibi sicut Ethnicus & Publicanus. (paris2#13) | Men lad os gennemgå noget af det øvrige i det sorbonniske brev. "Hvordan kan man tro på én, som nægter, at den katolske kirke har troen?" siger de. "Eller hvordan skal den regnes med til de katolske, som ikke hører kirken? Eftersom det jo fra sandhedens mund er sagt: Hvor han ikke hører kirken, så lad ham være for dig som en hedning og en tolder?" |
22 Quaeso autem uos Magistri, quid uocetis Ecclesiam? Sorbonam ne Gallicam? At ea esse Christi Ecclesia, qua potest, quae a Christi uerbo aliena est? cum uocem ille suam teste- (cir) tur ab ouibus suis agnosci. | Men jeg spørger jer magistre, hvad I kalder kirken? Mon den franske sorbonniske? Men at denne er Kristi kirke, hvordan kan det være tilfældet, når den er fremmed for Kristi ord? |
23 Nos Ecclesiam uocamus, eam quae verbo dei condita, uerbo dei pascitur, alitur, fouetur, regitur, breuiter, quae omnia ex Euangelio comparat, de omnibus iuxta Euangelium iudicat: (n23) | Vi kalder den institution for kirken, som er grundlagt af Guds ord, som vogtes, næres, varmes, styres af ordet, kort sagt, som sammenligner alt med evangeliet, som bedømmer alting efter evangeliet: |
24 Nam, qui ex deo est, uerba dei audit, Rursum, qui non audiunt, non sunt ex deo. | For den, der er af Gud, hører Guds ord, og omvendt, den, der ikke hører det, er ikke af Gud. |
25 Et cum Ecclesia diuino sermone parta sit, haud dubie eodem alenda est. Agnoscet uos Lutherus pro Ecclesia, si sermonem dei docueritis, non agnoscet, si nihil praeter fatuos, & rancidos articulos uestros produxeritis. | Og da kirken er den del af Guds guddommelige ord, er det næppe tvivl om, at den næres netop af dette ord. I ville ikke være uvidende om, at Luther hører med til kirken, hvis I lærte Guds ord, I ville ikke være uvidende om det, hvis ikke det var sådan, at I ikke frembringer andet end jeres egne tåbelige, rådne artikler. |
26 Audit Ecclesiam, sed eam quae uerbum dei profitetur, illius se iudicio subijcit, quae nihil non exigit ad uerbum dei, quae iudicium sacrarum literarum non Sorbonicorum somniorum sequitur. | Han hører kirken, men den, som bekender Guds ord, underkaster sig dets bedømmelse, den, som undersøger alt efter Guds ord, den, som følger de hellige skrifters bedømmelse, ikke sorbonnernes drømmeriers bedømmelse. |
27 Quod enim monstrum fuerit Ecclesia, si ad cuiusuis Sorbonici somniatoris commentum uariatur? Quis Chamaeleon, quis Polypus, immo quis Proteus erit mutabilior? | Hvilket monstrum ville ikke kirken være, hvis den skulle skifte efter hvilkensomhelst sorbonnisk drøms forståelse? Hvilken kamæleon, hvilken polyp, ja hvilken Proteus ville være mere foranderlig? |
28 Iam cum diceret Christus: Si Ecclesiam non audierit, sit tibi sicut Ethnicus & Publicanus, an non uolebat adcusari coram Ecclesia sontem? uolebat & per testes conuinci, uolebat iudicari secundum praescriptum, adeoque Euangelium. (n28) | Og nu, når Kristus siger: Hvis han ikke hører kirken, lad ham være for dig som en hedning og tolder, mon han så ikke ville, at den skyldige skulle anklages for kirken? Mon han ikke ønskede, at han skulle overbevises gennem vidner, mon han ikke ville, at han skulle dømmes efter det foreskrevne, og det vil sige evangeliet. |
29 Vos priusque adcusaueritis Lutherum, conuinceritisque per scripturas, damnatis. Nudi quidam articuli sine scriptura, sine rationibus proponuntur, in quibus iam non accusatur, sed damnatur a uobis Lutherus. | I skulle først have anklaget Luther, og så overbevist han med skrifterne, så kunne I dømme ham. Men der blev blot fremsat nogle nøgne artikler uden skrift, uden fornuftgrunde, i hvilke I så ikke engang anklager Luther, men fordømmer ham. |
30 Num, ut reliqua ualeant, sola Sorbone Ecclesia est, qua excludit Lutherum e communione piorum? Adcusare debebatis, non damnare. Scripturae testimonia debebatis subnotare, non nudos articilos proponere, ac Ecclesiae iudicium permittere. | Mon det her har sig som med det øvrige, at det kun er den sorbonniske kirke, der har udelukket Luther fra de frommes fællesskab? I burde anklage, ikke fordømme. Skriftens vidnesbyrd burde I optegne, ikke fremsætte nøgne artikler, og tillade kirkens dom. |
31 Nunc uos peruerso ordine tum diuini, tum humani iuris, non accusatis, non cunuincitis, (sic) sed damnatis tantum. Nempe quia estis magistri nostri Sorbonici. Pudeat tandem Sorbonae Galliam tam impie delirantis. | Men I er nu gået frem på den omvendte måde af, hvad både guddommelig og menneskelig ret kræver, I anklager ikke, I overbeviser ikke, men nøjes med at fordømme. Men I er jo også vore sorbonniske magistre. Men Sorbonne i Frankrig skulle skamme sig over, at I er så ugudelige og afsindige. |
32 Sed ne ego uehementer ineptus sum, qui tam irreue- (cijv) renter Sorbonam tracto, nouos hoc tempore gignentem Apostolos. Aiunt enim Apostolorum exemplum se imitari magistri nostri, (paris2#25) cum nudas quasdam sententias, citra scripturae autoritatem, proponant. | Men jeg må vel være meget tosset, siden jeg behandler Sorbonne så uærbødigt, de, som i denne tid føder nye apostle. For vore magistre siger nemlig, at de vil efterligne apostlenes eksempel, når de fremsætter nogle nøgne sætninger, udover skriftens autoritet. |
33 Atque utinam nobis non hac tantum parte referrent Apostolos. Scripturarum autoritatem Christus citat, & sibi uult fidem haberi propter scripturae suffragationem. | Ja, gid de ikke blot ville henvise til apostlene, hvad denne del angår. Kristus citerer skrifternes autoritat, og vil, at man skal tro på ham, fordi han understøtter det, han siger, med skriftbeviser. |
34 Paulus prope nihil nisi aliena uerba, hoc est, scripturae ueteris testamenti sonat. Apostolorum contiones quid aliud sunt, nisi testimonia de Christo repetita ex ueteri instrumento. | Paulus siger næsten ikke noget, undtagen han støtter sig til et andet ord, det vil sige, til det gamle testamente. Og apostlenes sammenkomster, hvad var de andet, end vidnesbyrd om Kristus gengivet fra det gamle testamente. |
35 Soli Sorbonae sine scripturis credemus? Prodite uos e Sorbonico specu Magistri nostri in hanc lucem, ut nunqui oculi, nunqua frons sit tam ineptis hominibus uideamus. | Er det alene Sorbonnerne, vi skal tro på uden skrift? I, kære vore magistre, har afsløret jer fra den sorbonniske grotte i det lys, at vi ser, at intet øje og ingen forstand er så uduelig blandt mennesker. |
36 Scilicet Apostolicum institutum est, prodere dogma sine testibus? cum ne Christus quidem sine scripturis sibi credi uoluerit. Quin conferimus Apostolorum factum cum Sorbonico. Proposita de legis ritibus quaestio erat, ut in cap. xv. gestorum Apostolicorum scribitur. | Mon apostelinstitutionen blev indrettet for at den skulle videre føre læresætninger uden vidnesbyrd? eftersom ikke engang Kristus ville tros uden skriftsteder. Men lad os sammenligne apostlenes gerninger med de sorbonniske. Der blev engang fremsat spørgsmål om ceremonialloven, som det beskrives i Apg 15,5ff. |
37 Ibi cum uarijs testimonijs scripturae & manifestis argumentis, ac signis diuinus spiritus significasset, gentes non esse onerandat Iudaicis cerimonijs, decretum est de libertate. Hic uos interrogo magistri nostri, quibus signis, quibus scripturae testimonijs adacti de Luthero pronunciaueritis. | Dengang blev det med forskellige skriftsteder og håndfaste argumenter og tegn fra den guddommelige ånd bestemt, at hedningerne ikke skulle bebyrdes med de jødiske ceremonier, hvilket var en frihedsbestemmelse. Her spørger jeg jer, kære vore magistre, hvilke tegn, hvilke skriftvidnesbyrd har I brugt, da I udtalte jer om Luther. |
38 Quanquam ne signis quidem temere credemus, scripturae tantum credimus. Deinde deliguntur, qui Apostolorum mandata perferant uiua uoce, confirmentque Ecclesiarum fidem. Vos quem mittitis ad Ecclesias, qui illis rationem sententiae uestrae exponat? | Skønt vi vover ikke engang at tro på et tegn, vi tror kun på skriften. Dernæst blev der udvalgt nogle, der skulle føre apostlenes bestemmelse ud i livet, og énstemmigt bekræftede de kirkens tro. Men jer, hvem har I sendt til kirkerne, som kunne udvikle for dem begrundelsen for jeres opfattelse? |
39 Postremo addunt Epistolam, in qua spiritus sancti testimonium adlegant, cum aiunt: Visum est spiritui sancto & nobis. Vos quem spiritum adlegatis? | Endelig tilføjede de et brev, hvori de beråbte sig på Helligåndens vidnesbyrd, idet de sagde: Helligånden og vi har besluttet. Men I, hvilken ånd beråber I jer på? |
40 Audite tandem uos surdae aspides, Quem spiritum orbi terrarum testem adlegatis uestrae doctrina? Spiritum dei allegant Apostoli, nempe quibus certo con- (cijr) stabat per scripturam de uoluntate spiritus diuini. Iam et Ecclesijs constabat de Apostolico spiritu. Nos de spiritu uestro quid sentiemus? Quid si uobis aliquis dicat, quod ille in Actist Iesum et Paulum noui, uos autem qui estis? | Og hør så endelig, I døve øgler, hvilken ånd knytter I til jeres lære som vidne overfor hele verden? Apostlene knyttede Guds ånd dertil, |
41 Quid quam non ita scribebant Apostoli, quanquam spiritus testimonium citarent, ut putarent satisfactum rei tantae, per nudam Epistolam, sed addebant nuncios, qui confirmarent Ecclesias, SERMONE COPIOSO. Hunc Ecclesiae sermonem, non dogmata requirunt. Et Petrus uult Christianos paratos esse, reddere rationem fidei suae. | |
42 Id nunc orbis terrarum uos quoque Magistri nostri postulat. Iam ante palam erat in scholis quid sentiret Lutecia: Extant enim uestri commentarij, extant scholasticae disputationes. (n42) Nunc ratio illius uestrae doctrinae quaeritur: Nam articulos illos aduersus Lutherum, uel in media Germania potuisset puer aliquis e Gabriele, aut Scoto sublegere. | |
43 Adeo non est obscurum quid sentiat Lutecia, sed obscurum est, cur ita sentiat. Rationem uestrae doctrinae poscit Lutherus, non dogmata, nempe, quae nisi nosset non damnaret. Atque utinam ad cor redeatis, cogitetisque de maioribus rebus a Luthero agi, quam de quibus uel Parisiacae scholae, uel Luthero citra scripturae testimonium credi debeat, aut possit. | |
44 Qui Luthero fauent, ideo fauent, (n44) quia reiectis hominum commentis, uident aliud non docere, quam quod ipsae prodiderunt sacrae literae. Iidem uobis credent, si conouenire intelligent cum scriptura, quia Chritum requirunt tum a Luthero, tum a uobis. | |
45 Arbitramini uos habere uasa cantici sicut Dauid? sic enim Propheta loquitur. Sed uobis tantum, idque intus, canitis, Lutherus canticum suum, hoc est, doctrinam adprobat toti orbi christiano per scripturae suffragia. | |
46 Nihil ista ad Christianos, Magistri nostri sumus, Parisienses sumus, Sorbonici sumus, Parentes omnium diatribarum sumus. Nam uana (Ciijv) (112) nomina sunt, ad quae iam pene obsurduit Germania. | |
47 Proinde hortor, ut si impietatis notam excusare uultis, rationem uestri de Luthero iudicij exponatis. Conferre cum Lutherianis, non dogmata, sed argumenta dogmatum uestrorum, nisi Christiani haberi non uultis. | |
48 Declarate aliquando quod spiritu a Sorbonicis Apostolis damnatus sit Lutherus. Id non modo nunc expectat Christianus orbis, sed et postulat iure Christiani officij, ut doceatis, quid, cur, damnaueritis. | |
49 Et ut finiam aliquando, in uno atque altero loco uisum est ostendere quae inscitia sacrarum rerum, quae impietas sit Sorbonae. (n49) Nam inde facile reliqua aestimari poterunt. Lutherus sic de libero arbitrio scripsit: Non posse illud citra gratiam aliud quam peccare. | |
50 Nota res est et pnana si scripturam consideres. Sic enim ait Apostolus Paulus: Adfectus carnis inimicitia est aduersus deum, Legi enim dei non est subditus, neque enim subdi potest. Qui in carne sunt, deo placere non possunt. | |
51 Et Ioan .j. Qui non ex sanguinibus, neque es uoluntate carnis, neque ex uoluntate uiri, sed ex deo nati sunt. Et scripturam secutus Aug. idem agit adversus Pelagianos, hoc est, Sorbonicos Sophistas, non uno loco. | |
52 Hic Sorba ista dissimulant scripturam, et Augustinum excusant Sorbonico dommento, in quo solo deprehendes caecitatem Sorbonicam. Quod sie unquam dubitatum est in quo genere literarum aut artium uersaretur Lutecia, id nunc declaret hic locus, in quo palam adparet, in tota ista Sorbonica facultate neminem esse, qui Augustinum attigerit. | |
53 In ipsa scriptura quid possint facile aestimari potest, quando ne Augustinum quidem, uulgarem alioqui inter Theologis sciptorem, uiderint. O Theologos, o Sorbonam. Augustinus, inquiunt, cum de gratia disputat, non posse liberum arbitrium bene operari citra (Ciijr) gratiam, non de gratum faciente gratia loquitur. Caecitas caecitatum et omnia caecitas. | |
54 De qua tandem gratia uir ille disserit? cum totius in uocabolu gratiae uariasse Pelagium scribit, testatur se exigere gratiam uistificantem, seu spiritum sanctum diffusum in corda iustificatorum. | |
55 Dona naturae palam reijcit, speciale auxilium Sorbonicum ignorat, qui potest igitur non de gratia iustificante loqui? Et ut rem ipsam aestimemus, quaeso uos Sorba Sorbonica, unde gratiam gratum facientem nominastis? an non inde, quod sola deo conciliet? Quod cum ita fit, cur sine gratia gratum faciente deo aliquid acceptum esse fingitis? | |
56 Pugnant inter se uerba, et dogmata uestra: Nomea gratum facientis gratiae recipitis, uom uocabili non recipitis. Sed uideamus in quam partem usus sit Augustinus nomine gratiae. | |
57 Possem eius totum librum de spiritu et litera adscribere, quando nulla pagina est in qua non fiat gratiae mentio. Sed haec sunt eius uerba, in cap. iiij. de spirutu et litera: Sed ubi sanctus non adiuuat spiritus, inspirans pro concupiscentia mala, concupiscentiam bonam, hoc est, charitatem diffundens in cordibus nostris, profecto lex illa, Non concupisces, quamuis bona, auget prohibendo desiderium malum. | |
58 Hic de qua gratia loquitur cum palam dicat, non posse nisi peccari sine gratia? Nonne uocat gratiam, charitatem spiritus sanctis diffusam in corda nostra? Et uos Sorbinici quid aliud uocatis gratiam, quam charitatem? Sinite quaeso impetrari a uobis, ut Augustinum non dico relegatis, sed inspiciatis tantum. | |
59 Nam errorem uestrum nulla pagina est, quae non coarguat. In capite nono, de gratia loquentem inducit Apostolum, cum ait: Iusticia dei per fidem Iesu Christi, in omnes qui credunt. Haec ad gratuita dona naturae, aut ad speciale auxilium detorqueri possunt? O uos rudes et uere Sorbonici (Ciiijv) (117) Magistri nostri, quid deinceps credet uobis uel oculos, uel mentm, uel cerebrum esse, qui in tam clara luce, tam nihil obscure caecutitis et halluciamini? | |
60 Ego hic per gratias nihil sic miror, atque in tota ista Sorbonica facultate neminem fuisse, cui Augutini sententia comperta fuerit, et uel hoc argumento est, ab uno atque altero Sophista aeditum libellum nomine facultatis ementito. |
61 Nec maiore fide de Ambrosij sententia iudicant Gallica ista Sorba, cum constet in tota disputatione hoc agere autorem libelli, quisquis est, de uocatione gentium, peccata esse, quae citra gratiam fiunt. | |
62 Et declarans de qua gratia loquatur, inter alia testimonia hoc quoque producit, quod et in Epistola ad Hebraeos ex Hieremia citatum est: Dabo leges meas in uisceribus eorum, et in corde eorum scribam eam, Quae tantum abest, ut uel ad speciale auxilium Sorbonicum, uel ad dona gratuita detorqueri possint, ut gratiam per Christum donatam, quam uos gratum facientem uocatis, uix alius scripturae locus accomodatius describat. | |
63 Num adhuc obscurum est et quomodo citarit Augustinum ac Ambrosium Lutherus, et quid Sorbona sapiat, quam hic animaduertimus tam crasse errare, ut ne crassius unquam Louanienses aut Colonienses ineptierunt? O infelicem Galliam cui tales contigere censores, sacrerumque rerum arbitri, digniores qui cloacas agant, quam qui sacra literas tractent. | |
64 Ex hac sententia de libero arbitrio, consequuntur quae de contritione adeoque in uniuersum de paenitentia scripsit Lutherus. (n64) Et o miseros nos qui iam a quadringentis fere annis neminem habuimus in Ecclesia scriptorem, qui rectam ac propriam paenitentiae formam prodidisset. Impositum est alijs per fictitias contritiones, aliorum conscientiae (Ciiijr) sunt excarnificatae per satisfactiones. | |
65 Nunc tandem dei misericordia respexit nos, reuelauitque Euangelium populo suo, et erexit conscientias eorum quos uocauit. (n65) Si quaeris quid contulerit Ecclesiae Lutherus, habes hic summan rei, ueram poenitentiae rationem docuit, usum item sacramentorum ostendit, qua in re testes multorum conscientias habeo. | |
66 Non uolo autem hic de paenitentiae formis aut sacramentis disputare, quando Sorba ista damnarunt tantum Lutherum, non etiam uicerunt ratione, uel scriptura, Statque ueritas lutheranae doctrinae inconcussa et immobilis, non modo aduersus Sorba ista, sed etiam aduersus rectores tenebrarum. (n66) | |
67 Vbi oppugnabunt scripturae sententijs, ea quae docuit Lutherus, nihil contabimur tueri. Nam hanc Lutheri doctrinam de poenitentia, nec ex meo, nec fidelium ullorum corde extorquebit ulla uis inferorum, nedum Sorbonica, aut Papistica. | |
68 De lege et concilijs quid attinet iterum monere, cum supra ostenderim plane hac parte conuenire Luthero cum ueteribus? Tamen ut uideas quam fortiter dispensent de lege diuina Sorbonici Sophistae, libuit ad eum locum ueluti postliminio redire. | |
69 Lex aiunt, de non uindicando, est nimium oneratiua legis Christianae. O impios Sophistas, qui onus legis ab Aristotelica Philisophiae aestimant, An non onus et naturae, lex de non concupiscendo, est igitur abroganda secumdum Sorbonicos Sophistas? | |
70 oneri lex est, de dilligendo solo deo, est igitur abroganda? O insanos, o impios homines, ad uos pertinet quod dictum est: Qui soluerit unum de minimus mandatis, minimus erit in regno caelorum. | |
71 Et cur non idem cogitabatis cum de satisfactionibus praeciperetis? Num illae non sunt oneri ad flictae per sese conscientie? sed et noua onera comminiscimini, et ea quae diuinitus imposita sunt abrogatis. Sic decet uos (Di) implere propheticas scripturas, Confirmare impium, et contistare cor iusti. | |
72 Atque, ut imossis multis, breuiter doceam exigi ne uindicemus, non consuli. Lucis est apertus in .j. ad Cor. cap .vj. iam quidem omnino delictum est, quod iudicia inter uos habetis. Quod si delictum est repetere rem iudicio, non dubium est quin exigat lex ne uindicemus. | |
73 Haec monerere Christiane lector uolui, ne a Lutherana doctrina absterreret Sorbonae autoritas, quae quis sapiat, ex uno atque altero loco hic cognisti. Et ex his quos adnotauimus, reliqua aestimabis. Est enim sui similis Sorbona, Christum inter fabros citius quam in isto genere reperias. Tuum est interim una mecum postolare Luteciam, rationem sui iudicij, quam ubi aediderit, de nostris nos quoque copiosius differemus. Vale, Vuittembergae. | |
74 HVG. LECTORI FIDEM IN CHRISTVM.
VTINAM, Christiane lector, tantum esset otij, ut ostendere possem, quam imperitissimi Sophistae, Christi prorsus nihil intelligant, et quam impijssimi nebulones stulte et impie de eo sentiant. |
|
75 Videres ut omnia impleant quae a Prophetis, a Christo, a Paulo, breuiter in tota scriptura, de uanis, impijs, et falsis Doctoribus dicta sunt. Ipsi sunt per quos Idolum illud Romae, uastauit Christi, hoc est, fidei regnum. | |
76 Quid enim Papa in Ecclesia per illos non fecit? an non per illos sacramenti altaris alteram speciem sustulit? quod furtum quod innuat horrendum est cogitare. Timeo ne signum sit, totum esse ablatum. | |
77 Ego quid profuerit nescio, certe eius usum ignorauimus, nemo enim communicans, ante Lutherum; intellexit fidem ibi exercendam et pascendam. Et uidemus quod sit (Dir) corpus sine sanguine. Quid de caeteris sacramentis sit nescio, Vbi est eorum fructus, fides? quam penitur Romanensibus legibus, et cerimonijs extincta est, excarnificatis miserrime omnium conscientijs, in operum illo pistrino Romanae tyrannidis. | |
78 Quemadmodum Vaesuuij montis olim incendio sol obscuratus est, ita, ut solita benignitate miseros mortales fouere non posset, unde magna mox pestilentia sequebatur: Ita hodie pestilentibus traditionibus hominum nobis Christus, sol iusticiae, salus nostra ereptus est. | |
79 Sic ut benigniss. liberatoris et saluatoris auxilia sentire non queamus. Nec enim Christus, libertas, requies et sabbatismus, nobis prodest, qui non modo circumcidimur et seruimus legi Mosi, sed Sathanae traditionibus oppressi iacemus. | |
80 Deum timuimus doctrinis hominum, igitur perit sapientia a sapientibus, et intellectus prudentum absconditus fuit, ut Esaias ait. Sed redijt sapientpa sapientibus (id est doctis) et prudentia prudentibus (id est, bonis uiris qui Christum in Luthero agnoscunt) Draco ille magnus quam eripuit nobis Christum regnaturum in uirga ferrea, quasi tempestas iam transiet. | |
81 Non alios defensores habet quam stupidos Sophistas, quales sunt ij insani Parisienses calumniatores. Crede lector, non tantum Christum non docent te, sed longissime etiam abducunt ab eo. Christus, nostra iusticia factus, nos liberos et solutos a legibus prorus fecit. | |
82 Illis uinuersam Romanam debemus tyrannidem, quae nos illis legibus, cerimonijs et iusticijs suis inuoluit, tacita fide: Sunt enim illi quos Apostolus j. Timoth. iiij. a fide discessuros uidit. Ii sunt qui Christianam pietatem in Idolatriam mutauerunt, qualem ulla unquam ges uidit: ut est in Ecclesia Romana uidere, cuius legum, cerimoniarum, sectarum infinitas haereses ex Christo fidei autore iudicabis. | |
83 Fuit autem Christo non alia mens, nec aliud officium a patre datum, quam ut nos oves iustos et saluos et ab exactrice (Dijv) (007) lege liberos, sola fide, faceret, ut, Apostolus ad Galat. Et fide iustificat gentes deus. Et, Qui in fide dei benedicentur. | |
84 Et Eph. Gratia enim estis saluati per fidem, et hoc non ex uobis, dei enim donum est, non ex operibus ne quis glorietur. Rursum Philip. Non habens meam iusticiam quae st ex lege, sed illam quae ex fide est Christi Iesu. Et Ro. Iustificati ergo ex fide, pacem habemus ad deum per dominum nostrum Iesum Christum, per quem habemus accessum per fidem in gloriam istam in qua sumus et gloriamur in spe gloriae filiorum dei. | |
85 Et iterum: Credenti in eum, reputatur fides ad iusticiam. Et, Iusticia dei per fidem Iesu Christi in omnes. Sic et .j. Pet. j. Qui in uirtute dei custodimini per fidem in salutem. Et statum: Reportantes finem fidei uestrae, salutem animarum uestrarum. Et Prouer. Per misericordiam et fidem purgantur peccata. | |
86 Qua autem id ratione accipe, quantum mihi spiritus dei inuestigabilis suae sapientiae largitus est, Paucis uerbis dicam. Primum, ut scias quae sit illa fides tam potens, non plus est credere Jesum Crucifizum et id genus, quanquan euersam a Ro. Carthaginem. Illud tamen hodie fides putatur. Promisit deus nobis in sacramentis, baptismi, paenitentiae, et panis, salutem, remissionem peccatorum et uitam. | |
87 Hic ut credas sine operibus necessum est, et satis est. Vere enim sic deum habes, cui tribuis iusticiam, quam sit quae promisit daturus,potentiam, quam potest, breuiter omnia deo, tibi nihil, ut debes, ad scribis. | |
88 Hic tibi fortiter eum desperatione est pugnandum. Ibi enim sunt priorum illae pugnae, de quibus tam multa Taulerus. Vbi uere credideris quod tibi nihil merito, peccatori, deus tanta, mera misericordia, daturus sit, necesse est ut eum mutuo ames, et ex tota amina diligas, et iam amor exigit, ut semper de eo quem amas mediteris, laudes eum, uoluntati eius inseruias, omnino operandes ne displiceas. | |
89 Ecce iam ex chatirate libera operaris, cum tamen nullis sit opus operibus, et nihil (Dijr) mali facere potes, renatus ex fide, et noua factus creatura. Hac fide purificat deus corda, ut Esaiae: Et erit fides cinctorium renun eius. Haec est uictoria quae uincit mundum, fides nostra .j. Joan. v. | |
90 Sic oportet primo arbirem bonam esse et tunc simul atque deus uirtutem in interiori nostro homine per spiritum suum corroborauerit, et Christum suum in nos per fidem posuerit, fructum feremus, et erimus tanquam lignum secus decursus aquarum, quod fructum dat in tempore sui, et omnia quae fecerimus prosperabuntur. | |
91 Sine ista fide impossibile est placere dei, nam omne quod non est ex ea peccatum est, ut Paulus Ro. Hinc illa Christi uerba, quae in Euan. audis: Fides tua saluum te fecit. Et, Secundum fidem uestram fiat uobis. O mulier magne est fides tua, fiat tibi sicut uis. | |
92 Cum Iesus uidisset fidem illorum, ait Paralitico: Fili dimittuntur tibi peccata tua etc. ut summaim dicam, Fides illa est totum nouum testamentum, est Christus ipse, per illam oportet custodiri ab omnibus malis, haes est ianuar per quam ingredientum est in Christi regnum illud libertatis, laetarum conscientiarum, beatae uitae. Vale. Sed heus ne te falles mendaci corde, ut pures te otiosum Christo promittenti fidere: Bona opera necessario fidem sequuntur, quod et testatur in Evangelio Christus. Quare suadeo, ut certam per bona opera facias uocationem tuam, iterem Vale. | |
93 Credo, igitur in domino fiducialiter agam. |
Noter:
n1: I marginen: Papistica Concilia, ut cum Christo pugnent.
n8: I marginen: Haereticae scholae sunt Vniuersitates.
n12 I marginen: In Samaria Ecclesiae praelusum.
n14: I marginen: Principia fidei scholasticis.
n23: I marginen: Quae sit Ecclesia.
n28: I marginen: Prius peccator accusandus, quam damnandus.
n42: I marginen: Antea palam fuit quod heretice Lutecia de Christo sentiat.
n44: I marginen: Cur Luthero credatur.
n49: I marginen: Inscitia enim pietas Sorbonae.
n64: I marginen: Paenitentia uera latuit multis annis.